Øyeblikkets kunstner

Den første skiftende utstilling på IDDIS handler om avistegneren Henry Imsland, mannen som "tegnet Rogaland".

AVISTEGNEREN IMSLAND
Henry Imsland (f. 1900) er kanskje mest kjent gjennom sin lange karriere i Stavanger Aftenblad hvor han var ansatt fra 1921 til sin død i 1981. Den gang var det ikke uvanlig å finne et utvalg av hans tegninger på flere av avisens sider, fra små illustrasjoner av dagens værmelding, til viktige politiske tegningene på førstesiden. Hans strek beskrives som mild og enkel, samtidig som den var treffende og sarkastisk. En form for mild ironi som kanskje kom aller best frem i spalten «Folk e løgne» hvor Imsland tegnet rogalendingen, i alle dens variasjoner.

Imsland arbeidet også som illustratør, og tegnet både for Fabritius Reklamebyrå i Oslo og for Åsmund Lærdal i Stavanger, men aller mest kjent er kanskje hans illustrasjoner av Ajax sine bøker om «Ongane i gadå». Som Andreas Jacobsen sa: «Han må ha kjent di, han og».

TIDLIG TALENT
Imsland ble døv som 9-åring, og kanskje det bidro til at han som svært ung oppviste et tegnetalent få kan sidestilles med. Allerede som 16 åring kom han inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, og han ble antatt ved Høstutstillingen da hans lærere sendte inn flere av hans raderinger i 1920. Allerede året etter begynte han å tegne for Stavanger Aftenblad, men tegnet også for 1. Mai, VG, Tidens Tegn og Morgenbladet. I begynnelsen av 1920-tallet tegnet han også for flere av landets vittighetsaviser, og i 1924 var han med å starte opp «Molboposten» her i Stavanger.

ØYEBLIKKETS KUNST
Avistegning er samtidsdokumentasjon. Henry Imsland beskrev selv det han drev med som «øyeblikkets kunst»: «Det jeg laget i går, har jeg glemt i dag. Jeg er mest opptatt av hva jeg skal lage i morgen.» (Stavanger Aftenblad, 25. mars 1970). Avistegning er tegnet journalistikk, og Imsland vant selv Narvesen-prisen for fremragende journalistikk i 1958.

En avistegning er like aktuell som dagens avis, og den kan formidle et poeng på en mer effektiv måte enn en artikkel. Derfor kan den også lett oppleves som provoserende. I 2005/ 2006 så vi det i karikaturstriden hvor danske Jyllandposten og Kurt Westergaard ble angrepet. Vi så det i angrepene på redaksjonen til satirebladet Charlie Hebdo i 2011 og ikke minst i 2015 hvor mange ble drept. Er det fortsatt rom for avistegning i dagens globale og digitale samfunn?

Utstillingen har fått støtte fra Stavanger Aftenblad og Stiftelsen Fritt Ord.

Se gjenstander og les mer om Henry Imsland på Digitalt Museum.