KRM

Fabrikkarbeidere

livet i industrien


Velkommen til en omvisning i fabrikken på Norsk hermetikkmuseum! Her får elevene bli kjent med Stavanger som hermetikkhovedstad.


Varighet: Ca. 90 minutter.

Målgruppe: Ungdomstrinn, videregående skole, studenter og voksne. Tilbudet kan tilpasses den enkelte gruppe.

Antall: 20 elever

Innhold:

Stikkord: Fabrikk, arbeid, lønn, priser, yrker, arbeidsforhold, streik, industriell revolusjon, eksport og import. Eget ressurshefte følger opplegget. Elevene som besøker oss får kle seg ut som hermetikkarbeidersker og hermetikkarbeidere, stemple inn på stemplingsuret som ekte arbeidere og være aktive deltakere under omvisning. De får spille rollespill og høre om hvordan det var å jobbe i gamle dager på en hermetikkfabrikk. De får se film, lukte, smake og legge fisk i boks, høre om iddisar. Vi åpner noen bokser med hermetikk og snakker om hva som skulle til for å kunne produsere hermetikk i tidligere tider. Det trengtes nemlig mange hender i arbeid.

Forarbeid eller etterarbeid

Museet har utarbeidet en tekstsamling: FABRIKKARBEIDERE som er spesielt rettet mot formidling på Norsk hermetikkmuseum. De ulike oppslagene kan brukes i forkant eller etterkant av et besøk, som forberedelse og til inspirasjon eller etterarbeid og ettertanke.
Last ned heftet her: Fabrikkarbeidere.

Vesterålens fiskebollar Her kan du bli med gjennom hele produksjonen fra fisk til fiskeboller. I denne reportasjen fra 1974 er det Vesterålens fiskeboller som kommer på boks langs samlebåndet i fiskefabrikken. Du ser også hurtigruteskipet MS Nordstjernen legge til havn på Sortland, det viktigste handelssenteret i Vesterålen. Vesterålen er et øysamfunn i Nordland. Første gang sendt 16. april 1974, NRK. Ingrid Espelid Hovig kommenterer.

Brisling blir storindustri Stavanger var hermetikkbyen fremfor noen i Norge, og i 1879 ble brisling for første gang lagt i hermetikkbokser her. Men rundt 1930 gikk industrien inn i en krise, og mangel på brisling førte etter hvert til at også småsild ble hermetisert.På det meste var 10.000 arbeidere på tilsammen 200 sardinfabrikker rundt om i landet. Bransjen hadde gode vilkår frem til 1950-tallet, men fikk da sterk konkurranse fra utlandet. Overfiske førte dessuten til mangel på råvarer og det ble etterhvert en ny krise i næringen. Nedgangstiden rammet særlig distrikter hvor brislingindustrien var hovednæring. I byene fant arbeiderne seg annet arbeid, og her var ikke krisen like stor.

Se gjerne denne lille filmen om landets første kvinnelige fabrikkinspektør: Betzy Kjelsberg.



Foto: Elisabeth Tønnesen/MUST

Hvordan undervisningstilbudet Fabrikkarbeidere forholder seg til overordnet del i Kunnskapsløftet:

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.

Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

Teknologi har betydelig innvirkning på menneske, miljø og samfunn. Teknologisk kompetanse og kunnskap om sammenhengene mellom teknologi og de sosiale, økonomiske og miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling står derfor sentralt i dette temaet. Teknologiutvikling kan bidra til å løse problemer, men kan også skape nye. Kunnskap om teknologi innebærer en forståelse av hvilke dilemmaer som kan oppstå ved bruk av teknologi, og hvordan disse kan håndtere.