PROPAGANDA

Norsk grafisk museum på IDDIS åpner ny utstilling. I denne forbindelsen har vi også et nytt undervisningsopplegg. Opplegget er GRATIS.

Målgruppen for dette undervisnings opplegget er videregående elever eller 10.trinn.

Propagandaplakatene til Nasjonal Samling 1933-1945

Utstillingen er produsert av og innlånt fra Justismuseet.

Om utstillingen:

Utstillingen PROPAGANDA synliggjør virkemidlene som ble brukt i propagandaen til Nasjonal Samling. De samme virkemidlene brukes i vår tids propaganda. Fremdeles spilles det på følelser, og vi lokkes til å ignorere fakta.

Plakatene viser utviklingen fra valgplakatene i mellomkrigstiden til krigens propaganda, fra seierssikre bilder befolket av unge og idealiserte mennesker, til de på tampen av krigen viser en karikert Ola Nordmann med nisseluen trukket godt nedover ørene.

I utstillingen blir man også kjent med illustratøren Harald Damsleth (1906–71), som ledet arbeidet med visuell propaganda under krigen. Vi finner hans velutviklede formspråk i en rekke av plakatene i utstillingen.

Om undervisningsopplegget:

Opplegger varer i ca. 1,5 time. Elevene får først en introduksjon og omvisning av utstillingen Propaganda. Deretter går vi i møterommet og de blir delt i grupper på 5-6 elever. De får da utdelt utstyr og maler til å lage en propagandaplakat sammen på hver gruppe.

Deretter skal gruppene presentere for resten av klassen hva de har laget og hvilke virkemidler de har brukt. Til slutt oppsummerer vi.

Undervisningsopplegget berører flere sentrale temaer i læreplanene:

Videregående opplæring

Historie fellesfag

Historiebevissthet
Elevene skal forstå seg selv som historieskapte og historieskapende med en fortid, nåtid og framtid. Elevene utvikler historiebevissthet ved å arbeide utforskende med historie, opparbeide en kildekritisk kompetanse og kunne se ulike perspektiver og sammenhenger i faget. I tillegg må elevene kunne utvikle historisk empati, samtidig som de tilegner seg historisk oversikt.

Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
Elevene skal kunne vurdere sammenhenger mellom handlinger, hendelser og fenomener i fortiden og forstå at ulike ståsteder påvirker hvordan fortiden forstås og framstilles. De skal kunne vurdere mulige årsaks- og virkningsforhold i fortiden og hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile. Elevene skal kunne forstå menneskers utfordringer og handlinger i fortiden. Samtidig skal de også forstå at den historiske utviklingen ikke var forutbestemt, men et resultat av menneskers valg og prioriteringer.

Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid.
Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold og viktige temaer og perioder i norsk og internasjonal historie gjennom arbeid med store spørsmål. De skal kunne se sammenheng i historien og at utviklingstrekk griper inn i hverandre. Elevene skal kunne se fortidens betydning for seg selv i nåtid og framtid. Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser? Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn? Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikter, men også klart å leve fredelig? Hvordan har mennesker blitt definert, hvordan har de definert seg selv, og hvordan har de oppfattet sin plass i verden?

Demokrati og medborgerskap
I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige. Elevene skal kunne se at demokratiet ikke har vært og ikke er en selvfølge, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil ta i framtiden. Gjennom historiefaget trenes elevene til å se et mangfold av perspektiver og til å forstå at mennesker har ulike prioriteringer, holdninger og verdier i ulike kontekster. Historiefaget bidrar dermed til å gjøre elevene bevisste på hvilke muligheter de har til å være aktive medborgere.

Kompetansemål etter vg2
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• utforske og reflektere over hvordan fortiden minnes lokalt og nasjonalt.

Kompetansemål etter vg3
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse.
• reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust.

Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell studiekompetanse
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse.

Religion og etikk

Etisk refleksjon
Elevene skal kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål ved hjelp av egen erfaringsbakgrunn, evne til innlevelse og ulike etiske modeller og begreper. Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet. Filosofiske tenkemåter gir elevene redskaper til å analysere argumentasjon og påstander.

Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• diskutere problemstillinger knyttet til gruppebaserte fordommer, rasisme og diskriminering.

Norsk

Demokrati og medborgerskap
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske
prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir
elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

Grunnskoleopplæring:

Samfunnsfag

Samfunnskritisk tenking og samanhengar
Elevane skal forstå samanhengar mellom geografiske, historiske og notidige forhold og korleis desse forholda kvar for seg og saman har påverka og påverkar menneske og samfunn. Elevane skal få innsikt i den gjensidige påverknaden mellom natur og samfunn. Dei skal sjå korleis utviklinga i fortida var prega av både brot og kontinuitet og kva som bidrog til endringar, samt utvikle historisk empati. Elevane skal analysere korleis makt og maktrelasjonar har verka og verkar inn på ulike forhold i samfunnet. Dei skal vurdere kunnskap, hendingar og fenomen frå ulike perspektiv og reflektere over kvifor menneska har gjort og gjer ulike val.

Demokratiforståing og deltaking
Elevane skal forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold har lagt og legg føresetnader for høvet menneska har hatt og har til å samarbeide, organisere seg og ta avgjerder i ulike samfunn. Elevane skal få innsikt i forskjellar mellom land når det gjeld styresett og ivaretaking av menneskerettar og minoritetar, og dei skal sjå korleis forskjellar har hatt og har innverknad på folks liv og høve til å medverke. Dei skal forstå kvifor konfliktar har oppstått og oppstår, og korleis dei har blitt og blir handterte. Elevane skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påverke og medverke til samfunnsutforming. Innhaldet i dette kjerneelementet skal sjåast i lys av ulike perspektiv, frå det lokale til det globale, og i urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, notid og framtid.

Identitetsutvikling og fellesskap
Elevane skal få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre. Dei skal forstå kvifor menneske søkjer saman i samfunn, og korleis identitetsutvikling og fellesskap blir påverka av geografiske, historiske og notidige forhold. Det inneber ulike perspektiv på kva eit godt liv kan vere, og at elevane utviklar både historiemedvit og handlingskompetanse ved å forstå seg sjølve med ei fortid, notid og framtid.

Kompetansemål etter 10.trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

• gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane.
  

• gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast.