Klisjéanstalten
Da høytrykk (boktrykk) var den rådende trykketeknikken, kunne ikke fotografier trykkes direkte. De måtte reproduseres som tresnitt (xylografi) eller som klisjéer på metallplater. Da kunne de trykkes enten for seg selv, eller sammen med skriftsats.
Se fotofortellingen «Ætseriet – svundne dage» om hvordan klisjéer ble produsert for trykking av fotografier og illustrasjoner i høytrykkpresser.
Se fotografier fra Dreyers Reproduktionsanstalti Stavanger på Digitalt Museum. Fotoene er fra et album som er laget av de ansatte selv i perioden ca. 1906-1950.
Foto: ST.G 2010-001-0054 (MUST)
Seks dresskledte menn. Fra Dreyers Reproduktionsanstalt i Stavanger. Ut fra påkledningen ser de avbildede ut til å kunne være fra ledelsen i Dreyer.
Albumtekst (fra venstre): S. Bærheim, Johannessen, A. Bærheim, Knutsen (dvs. det mangler navn på to av mennene).
BLOGGARKIV
- 2024 (1)
- 2023 (1)
- 2022 (4)
-
2021 (31)
- november (20)
- Å for åpning!
- Ø for Øyeblikkets kunstner – Henry Imsland!
- Æ for bokstaven Æ!
- Z for Zwiebelfisch!
- Y for ytringsfrihet!
- X for X-ray!
- W for web!
- V for Venneforeningen!
- U for undervisning!
- T for tegnspråkguiding!
- S for Senefelder!
- R for røyking!
- Q for QWERTY!
- P for papir!
- O for oppfinnsomhet!
- N for NORCONSERV!
- M for masseproduksjon!
- L for lydguiding!
- K for Kielland!
- J for jomfru!
- oktober (9)
- juli (1)
- februar (1)
- november (20)
- 2020 (6)
- 2019 (5)
- 2018 (8)
- 2017 (23)
- 2016 (2)
- 2015 (1)
- 2014 (3)
- 2013 (3)
- 2012 (5)