To arbeidsreglement i hermetikkindustrien
LOV OM TILSYN MED ARBEIDE I FABRIKER
I 1892 kom den første loven for industriarbeidere Lov om tilsyn med Arbeide i Fabriker, Fabrikktilsynsloven. Loven gjaldt for industriarbeidere, og formålet var å forebygge ulykker og helsefare, og det ble blant annet opprettet et statlig tilsyn. Loven innskrenket særlig bruken av barnearbeidere og anses som forløperen til Svangerskapsloven. Senere ble det også innført regler om arbeidstid.
Barnearbeid
Loven innskrenket særlig bruken av barnearbeid.
§ 17. Barn under 14 år må ikke anvendes til arbeid som går inn under denne loven. Imidlertid kan barn mellom 12 og 14 år med tilsynets tillatelse anvendes inntil 6 timer daglig til lettere arbeider, som ikke skader deres sunnhet eller hemmer deres legemlige utvikling når legeattest fremskaffes om at deres helsetilstand ikke gjør dem uegnet til det arbeidet de skal utføre. […]
Unge mennesker mellom 14 og 18 år må ikke anvendes til arbeid over 10 timer daglig, og i alderen mellom 14 og 16 år kun til lettere arbeider som ikke skader deres sunnhet eller hemmer deres legemlige utvikling.
§ 18. På formiddagen og ettermiddagen skal barn og unge mennesker under 18 år, senest 4 1/2 time etter at de har begynt på arbeidet, ha en pause på ½ time. Unge mennesker skal, når arbeidet varer over 8 timer, ha en time fri til middagshvile.
I pausen har de ikke lov til å arbeide og de kan kun oppholde seg i arbeidsrommet hvis den delen av driften hvor de er sysselsatt er fullstendig innstilt, eller hvis tilsynet gir dem tillatelse til det.
§ 19. Barn og unge mennesker under 18 år må ikke sysselsettes før kl. 6 om morgen eller etter kl. 8 på kvelden.
§ 20. Personer som enda ikke er utskrevet av folkeskolen må ikke anvendes til arbeid som går inn under denne lov i undervisningstiden eller i timen før undervisningen begynner. […]
Ordninger som gjaldt gravide, fødende og kvinner i barsel.
Den første retten til barselpause ble etablert. Selv om Fabrikktilsynsloven kan forstås som en forløper til svangerskapspermisjonen vi kjenner i dag, var den langt mindre omfattende. Men kvinner fikk rett til seks ukers barselspause etter fødselen.
§ 21. Det må ikke tillates kvinner å arbeide de første 6 ukene etter at de har født. Dette tidsrommet kan dog i enkelte tilfeller innskrenkes til 4 uker, når vedkommende kvinne kan fremlegge vitnesbyrd fra en lege om at hun uten skade kan utføre arbeidet sitt.
Eksempel på arbeidsreglement som bygger på Fabrikktilsynsloven av 1892. Fra John Braadlands Hermetikfabrik Ltd, Stavanger 23. oktober 1913. "Saafremt tvistigheder skulde opstaa eller der i fremtiden skulde vise sig nødvendig at gjøre forandringer med dette reglementet, skal saavel arbeidsgivere som arbeidere underkaste sig de i loven gjældende bestemmelser" (Punkt 20 i Arbeidsreglement for John Braadland Hermetikfabrik Ltd. 1913)
Faksimile: Norske Hermetikkmuseum/MUST
ARBEIDERVERNLOVEN AV 1936 hadde et større virkeområde en de tidligere arbeidervernlovene. Den skilte ikke mellom ulike typer arbeidstakere eller ulike virksomheter. Loven ga nye prinsipielle regler om vern mot usaklig oppsigelse og rett til ferie.
Arbeidervernloven av 1936 dekket med få unntak alle arbeidsforhold på fastlandet. Med denne loven fikk vi blant annet regler om vern mot usaklig oppsigelse og rett til ferie. Arbeidervernloven ble stående med enkelte mindre endringer fram til 1956, da en ny lov ble vedtatt. Nye regler i denne loven var blant annet om det organiserte vernearbeidet og om oppsigelsesvern for sykmeldte arbeidstakere.
"Arbeidere, arbeidsgivere og funksjonærerer skal nøie påse av arbeidervernloven og dette arbeidsreglementet blir respektert"
Eksempel på arbeidsreglement som bygger på Arbeidervernloven (Lov om arbeidervern) fra 1936.
Hos Stavanger Preserving Co A.S, ble arbeidsreglementet innført 8. juli 1937. I § 14 (Faksimile: Norsk hermetikkmuseum/MUST)
Tekst: Ingrid Lise Tjemsland, Iddis Norsk hermetikkmuseum
Forarbeidet til Fabrikktilsynsloven
Jacob Neuman Mohn gjorde forarbeidet til Fabrikktilsynsloven. Han var ansatt på Det Statistiske Kontor- det som i dag er Statistiske sentralbyrå. I sine studier av barnearbeid i Norge i 1870- årene fant han ut at Norge i større omfang enn båe Sverige, England og USA.
J.N. Mohn gikk grundig til verks i arbeidet med lovutkastet og forhørte seg med både skoler og arbeidsgivere i industrien for å finne ut mest mulig om barnas kår. Etter å ha diskutert ulemper og fordeler både for industrien, foreldrene og barna, kom han til at det var både positive og negative sider ved sysselsetting av barne i industrien. Barna var billig arbeidskraft og hjelp foreldrene sine med lønn
Stavanger Preservings fabrikk nr 3
Stavanger Preserving Co sin fabrikk nr. 3 i Strømsteinen. Fabrikken tatt i bruk i 1905 og utvidet i 1911 etter at dette bildet ble tatt. Fabrikken var beregnet på nedlegging av brisling og sild. Til høyre bak plankegjerdet er Drollehålå med tilliggende hus på andre siden. Foto: Stavanger byarkiv.
John Braadland Hermetikkfabrik Ltd
John Braadland AS på Strandkaien, Nedre Strandgate 33-39. Foto; Gard Paulsen/Stavanger byarkiv
Kilder:
Et arbeidsliv i trygghet, inkludering og vekst. Arbeidslivslovutvalget NOU 2004: 5
Forarbeidet til Fabrikktilsynsloven Oth.Prp.No.15. 1983.
Utviklingen av arbeidervernlovgivningen, artikkel på regjeringen.no
Jacob Neuman Mohn, illustrasjon Ny illustrert Tidende, Kristiania, 5. Marts 1882
Fabrikktilsynsloven: Norgeshistorie.no
Tekst: Ingrid Lise Tjemsland, Iddis Norsk hermetikkmuseum
16. 1 2023
BLOGGARKIV