Setting av tekst
Med Gutenbergs oppfinnelse begynte man å «sette» tekst for hånd. Man brukte løse typer av bly, og satte teksten bokstav for bokstav, linje for linje. Nå kunne man masseprodusere bøker og andre trykksaker slik at de ble mer tilgjengelig for folk. Det meste som ble trykt i starten, var religiøs litteratur.
Men håndsetting gikk for langsomt. Derfor ble det funnet opp settemaskiner som Linotype. Settemaskinen kan sammenliknes med å skrive på tastatur på datamaskin, men den jobber fysisk i stedet for på skjermen. Den lager først en støpeform, og støper så tekstlinjer i en blanding av bly, tinn og antimon.
Senere effektiviserte også datamaskinen settingen, og i dag gjøres nesten hele produksjonen av trykksaker ved hjelp av datamaskiner.
Tekst: May Tove Nyrud
BLOGGARKIV
- 2024 (2)
- 2023 (1)
- 2022 (3)
-
2021 (31)
- november (20)
- Å for åpning!
- Ø for Øyeblikkets kunstner – Henry Imsland!
- Æ for bokstaven Æ!
- Z for Zwiebelfisch!
- Y for ytringsfrihet!
- X for X-ray!
- W for web!
- V for Venneforeningen!
- U for undervisning!
- T for tegnspråkguiding!
- S for Senefelder!
- R for røyking!
- Q for QWERTY!
- P for papir!
- O for oppfinnsomhet!
- N for NORCONSERV!
- M for masseproduksjon!
- L for lydguiding!
- K for Kielland!
- J for jomfru!
- oktober (9)
- juli (1)
- februar (1)
- november (20)
- 2020 (6)
- 2019 (5)
- 2018 (8)
- 2017 (23)
- 2016 (2)
- 2015 (1)
- 2014 (3)
- 2013 (3)
- 2012 (5)