Innovatøren Gutenberg
Da Johann Gutenberg oppfant den moderne trykkekunsten brukte han ikke bare sine egne oppdagelser, men han tok i bruk tidens mange nyvinninger for å utvikle et helt nytt teknisk redskap. Dette er typisk for perioden som vi ser begynnelsen av på 1400-tallet: renessansen.
La oss se nærmere på hans oppfinnelser:
Stempel- og blokktrykk hadde vært kjent i henholdsvis oldtidens Egypt og Kina siden 800-tallet, og Korea begynte å eksperimentere med støpte løse typer allerede på 1200-tallet. Så hva var det Gutenberg gjorde annerledes?
Replika av støpeapparat. Foto: Norsk grafisk museum
Gutenberg utviklet en støpeform eller -apparat, som forenklet og effektiviserte prosessen ved støpningen av bokstavene. I tillegg arbeidet han seg frem til en legering som var sterk nok til å tåle gjentatte påkjenninger fra trykkingen, bestående av bly, tinn og antimon – en legering vi i dag kaller grafisk bly.
Typestøper. Fra Jost Ammans «Ständenbuch Nurenberg» 1568. Wikimedia commons
Gutenberg arbeidet seg videre frem til en oljebasert trykkfarge, relativt lik i sammensetningen som oljemalingen kunstnerne på denne tiden hadde begynt å bruke. Den gode kvaliteten på trykksverten kan vi med forbløffelse se i dag blant annet i B42 som trass sine over 550 år har beholdt sin tydelige, skarpe sorte farge.
Og til slutt har vi selvsagt trykkpressen, oppfinnelsen som gjorde masseproduksjon mulig. Gutenberg tok utgangspunkt i en gammel vinpresse som han modifiserte og videreutviklet til en trykkpresse. Trykkpressen i tre holdt seg tilnærmet uendret frem til jernpressens inntog på begynnelsen av 1800-tallet.
Gutenbergs metode spredte seg raskt – 15 år etter han død var det satt opp trykkpresser i de fleste europeiske land, blant annet i Sverige. Basert på dette, og det at grunnprinsippene i Gutenbergs metode forble normen helt til digital setting overtok i siste del av 1900-tallet, er Johann Gutenbergs betydning vanskelig å overdrive.
Kan vi gå så langt som å kalle Johann Gutenberg for en renessansemann? At han var en mann av sin tid er i alle fall udiskutabelt, hans oppfinnelse gjorde at nye tanker og ideer spredte seg raskt og tilrettela for den vitenskapelige revolusjonen på 1500- og 1600 tallet.
Bilde: Tegning/ radering av en trykkpresse i tre (A. Dürer, 1511)
Tekst: Lene Amalie Aadahl
BLOGGARKIV
-
(93)
- oktober (13)
- januar (6)
- juni (5)
- april (7)
- mars (11)
- november (22)
- Å for åpning!
- Ø for Øyeblikkets kunstner – Henry Imsland!
- Æ for bokstaven Æ!
- Z for Zwiebelfisch!
- Y for ytringsfrihet!
- X for X-ray!
- W for web!
- V for Venneforeningen!
- U for undervisning!
- T for tegnspråkguiding!
- S for Senefelder!
- R for røyking!
- Q for QWERTY!
- P for papir!
- O for oppfinnsomhet!
- N for NORCONSERV!
- M for masseproduksjon!
- L for lydguiding!
- K for Kielland!
- J for jomfru!
- Molboposten
- AEPM-konferansen
- juli (7)
- februar (8)
- mai (5)
- desember (2)
- september (2)
- august (5)