Med loven i hånd
«Under en inspeksjon i Nord- Norge våren 1935 gjorde en typograf mig opmærksom på, at han var blitt blyforgiftet i 1923, han blev da innlagt på sykehus og behandlet. I 1930 blev han atter syk, blødning i endetarmen. Han blev innlagt på sykehus for følger av blyforgiftningen. Han måtte trekke ut alle tenner, han hadde bare noen stumper igjen i undermunnen. Han hadde ikke økonomisk evne til å sette inn gebiss. I et slikt tilfelle burde trygdekassen være pliktig til å betale for innsettelse av tenner både i over og undermunnen.»
Ordene tilhører Norges først kvinnelige fabrikkinspektør, Betzy Kjelsberg som hun skrev dem i en av sine årsberetninger til departementet. Selv om Betzy Kjelsberg nok for de fleste er en kjent feminist og kvinnesaksforkjemper, var det som fabrikkinspektør hun virket i sitt yrkesliv, eller fabrikkinspektrise.
FABRIKKTILSYNSLOVEN
For å etterkomme Fabrikktilsynsloven fra 1893 ble det opprettet to statlige fabrikkinspektører som inspiserte bedrifter i hele Norge. Frem til 1909 var fabrikkinspektørene menn, og mange av dem var ingeniører. I 1909 ble Betzy Kjelsberg ansatt. Sammen med en kvinnelig assistent besøkte hun frem til 1936 over 2000 bedrifter. I større grad enn sine mannlige kollegaer, som i hovedsak hadde inspisert det som var teknisk, var Kjelsbergs oppmerksomhet rettet mot sosiale forhold, bruk av barnearbeidere, arbeidsforhold for kvinner, ventilasjon og renslighet i bedriftene. Kjelsbergs sine årsberetninger fra alle disse årene gir et godt bilde på arbeidsforholdene tusenvis av arbeidere stod i.
Kjelsberg krevde strengere renholdregler i boktrykkerier etter at det i 1911 kom frem at det hadde vært 84 dødsfall blant boktrykkere i perioden 1908-1912. Manglende renhold og dårlig ventilasjon fikk skylden for dødsfallene. Halvparten av arbeiderne døde, ifølge dødsattestene, av tuberkulose.
Et av de viktige sjekkpunktene i Fabrikktilsynsloven, var §8: «Der skal paa hensigtsmæssig maade sørges for behørig Luftvæxling, i fornødent Fald ved mekaniske Indretninger, saaledes at Luften saavidt mulig holdes fri for skadelig Støv, sundhedsfarlige Dampe, ond Lugt eller stor Hede, og at Luftvæxlingen er tilstrækkelig i forhold til Antallet af Arbeidere.»
KRISTIANIA SUNDHETSKOMMISION
For å forebygge blyforgiftning utarbeidet Kristiania sundhetskommision i 1912 regler til oppslag i bedrifter hvor det kunne være fare for forgiftning.
Bly, saavel i ren metallisk tilstand som i blandinger med andre metaller (som typemetall, loddetin o.l.) og i kemiske forbindelser (som blyhvitt, mønje, sølverglød, blysukker, kromgult o.l.) er en farlig gift som selv i de mindste mængder, naar de tilføres legemet gjennom længere tid, virker skadelig.
Blyforgiftning oppstaar lettes hos dem, hvis motstandskraft er formindkest ved fremskreden alder, utilstrekkelig næring, misbruk av spiritiosa eller paa anden maate. Den oppstaar hyppig spaa grund av den slette vane at holde maten og spise med skitne fingre, hvorved maten forgiftes, ved at holde gjenstande som innholder eller er tilsmudset med bly (typer, malerkoster) i munden, ved at bære skraatobak, pipe eller lignende i lommer tilsmudset med blyholdige stoffer, ved innaanding av blyholdige støv eller blydampe m.m.
Blyforgiftning utvikler sig som regel snikende og ytrer sig til å begynde med en graalig rand- saakladt blyrand- langs tandkjøttet, løse tænder, ond lugt av munden, fremtredende blekhet av læber og ansikt, samt avmagring.
Senere slutter sig hertil periodevis optredende underlivssmerter, som utgaar av navlepartiet, forstoppelse, indtrukket hardt underliv. I de høieste grader utvikkler der sig lammelse især av forarmens og haandens muskler, nyrelidlese, kramper, blindhet m.m.
Enhver arbeider skylder sig selv, sin familie og samfundet at beskyttes sig mod denne forgiftning. Det beste beskyttelsesmiddel mot blyforgiftning er renslighed. Arbeiderne må derfor mindst mulig tilsmudse sine hænder- ansigt og klæder. De bør saavidt mulig ha sin egen arbeidsdragt som lar sig vaske, og som opbevares adskilt fra hjemmekløderne. De maa ikke berøre mat, eller spise eller gaa til sit hjem uten at ha vasket sine hænder og skjæg rene med vand- helst varmt- sæbe og børste og skyllet munden. Under arbeidet eller i lukkede arbeidsrum for blyholdige gjenstande maa de ikke spise eller drikke, røke, tygge eller snuse tobak. De maa undgaa alt, som kan nedsette legemets motstandskraft, særlig nydelse av spirituosa. Fettholding næring og rikelig nydelse av melk anbefales.
Den som arbeider i blyholdig støv eller i blydampe, maa puste gjennom næsen, ikke gjennom munden, samt helst benytte respirator. Næsen bør i saa tilfælde hver dag omhyggelig utrenses eller utskylles.
Viser nogen de ovenfor nævnte tegn på forgiftning, bør han søge læge straks og gjøre denne oppmerksom paa, hvori hans arbeide bestaar.
Den som engang har gjennomgaat en blyforgiftning bør være særlig forsigtig, eller endog søke en anden beskjæftigelse , da tilbakefald av sykdommen lettere opstaar hos ham.
"Forskrifter for trykkerier som går inn under arbeidervernloven" fra 1917. Olai Lorange var fra 1915 sjefsinspektør i Fabrikktilsynet og han var opptatt av at bedriftene meldte fra om blyforgiftning.
I 1915 kom loven om arbeidsbeskyttelse i industrielle virksomheter og i 1916 ble det forbudt for barn, gravide og unge arbeidere å jobbe i bedrifter som fremstilte blyholdige stoffer.
Vedlagte oppslag «Forskrifter for trykkerier som går inn under arbeidervernloven» fra 1917 tok opp i seg detaljerte regler for rengjøring av gulv og settekasser.
Fabrikkinspektrisen Betzy Kjelsberg må derfor ha blitt vært overrasket da hun snakket med mannen fra Nord- Norge, det var nemlig slik at man i flere år hadde jobbet for å forebygge skader som mannen berettet om.