Molboposten
Norge har hatt en lang rekke mer eller mindre vellykkede vittighetsaviser, bl.a. Vikingen (1862-1931), Korsaren (1894–1904) og Karikaturen (1917–27) som alle var Oslo-baserte. I Stavanger hadde vi Molboposten!
Vittighetsaviser, eller vittighetsblader, er en spesialgren i norsk ukepresse som utviklet seg fra midten av 1800-tallet. Hovedformålet var å gi leserne en god latter, gjerne gjennom politisk satire, men også med folkelige anekdoter og vitser.
Molboposten ble startet av avistegneren Henry Imsland (1900-1981) og Stavanger-litteraten Gunnar Salvesen (1904-1938). Første nummer kom ut påsken 1924, og deres misjon kom godt frem i redaktør Jocum Jocumsens leder i julenummeret 1926:
«Jerikos mure vaklet ved det første trompetstøt. Et slikt trompetstøt er «Molboposten». Våbnerne våre er pennen og penselen dyppet i viddens og satirens fludium. […] Vi er sterkt interessert i alle politiske partier, det vil si, vi ser like skjevt til dem alle. Baksiden er ikke alltid like blank som fasaden.»
De var ikke kresne hvem som skulle utsettes for hugg og harselas, det var ofte den typen stavangerfolk som i 1920-årene satt i nøkkelposisjoner i byen og som til stadighet kom i søkelyset når noe viktig skjedde.
Ambisjonene var høye, med en satsning på utgivelse hver 14. dag. Selv om kapitalen skortet noe klarte de stort sett å selge ut opplaget på 3000, trykket hos Handelstrykkeriet i Stavanger.
Foruten Imsland og Salvesen, fikk «redaksjonen» senere inn bidrag fra parodi-krim forfatteren Re Giesterton. Dette skulle senere vise seg å være ingen ringere enn Per Thomsen, som siden ble nær venn av Imsland og ikke minst redaktør i Stavanger Aftenblad i 1955.
MOLBOPOSTEN SOM RIKSORGAN
I 1928 ønsket de to brødrene Paul og Gabriel Dreyer å gi ut Molboposten som riksdekkende vittighetsavis og stilte med både trykking og distribusjon, og litt kapital. Denne gangen ble Imsland redaktør. Bladet holdet det gående i et par år, hvor de nå kunne harselere med et større omfang av politikere. Bladet fikk gode presseomtaler, men da Dreyer-brødrene ikke ville gå med på en utvidelse av bladet, sa Imsland opp. Gunnar Salvesen gikk da inn som redaktør, og det kom noen få utgivelser til på 1930-tallet. Men som de fleste andre vittighetsbladet, gikk også Molboposten etter hvert inn på 1930-tallet.
KILDER
Store norske leksikon om vittighetsblader.
Gottfred Borghammer: Stavangerske rariteter (1985)
“Henry Imsland. Satiriker og menneskevenn» Kvalvik, T., Maaland, S., Aadnøy, A. (1979)
«Skarpt sett» Berntsen, Bredo (1999)
KIKK PÅ LOFT OG I KJELLER
Det finnes ikke bevart et komplett sett av Molboposten, men både biblioteket i Stavanger og Nasjonalbiblioteket har et knippe utgaver. Vet du om noen andre?
Tips oss!
Send mail til lene.aadahl@museumstavanger.no
Les mer om våre planer for utstillingen om Henry Imsland her.
Redaktør Jocumsen
Hovedbilde: detalj fra påskenummeret 1927.
BLOGGARKIV
- 2024 (1)
- 2023 (1)
- 2022 (3)
-
2021 (31)
- november (20)
- Å for åpning!
- Ø for Øyeblikkets kunstner – Henry Imsland!
- Æ for bokstaven Æ!
- Z for Zwiebelfisch!
- Y for ytringsfrihet!
- X for X-ray!
- W for web!
- V for Venneforeningen!
- U for undervisning!
- T for tegnspråkguiding!
- S for Senefelder!
- R for røyking!
- Q for QWERTY!
- P for papir!
- O for oppfinnsomhet!
- N for NORCONSERV!
- M for masseproduksjon!
- L for lydguiding!
- K for Kielland!
- J for jomfru!
- oktober (9)
- juli (1)
- februar (1)
- november (20)
- 2020 (6)
- 2019 (5)
- 2018 (8)
- 2017 (23)
- 2016 (2)
- 2015 (1)
- 2014 (3)
- 2013 (3)
- 2012 (5)